Norsk sjømannsforbund historie bind 1
Her skriver jeg om sjømannforbundet sin bok fra Vår skjebne vår I vår Hånd, Olstad Finn 2006.
https://www.norskeserier.no/_var-skjebne-i-var-hand-finn-olstad-9788253029320.
Kilde: VÅR SKJEBNE I VÅR HÅND. Olstad Finn, 2006
Jeg vil skrive fra 1893 frem til i dag. I 1893 kom det en lov i Stortinget som gav norske sjøfolk bedre vern enn de hadde hatt tidligere.
på 20 tallet var det norske sjøfolk på norske båter hovedsakelig. Nordmenn var billige, vi datidens billige sjøfolk.
Norsk sjøfolk sto gjerne flere år til sjøs, de hadde ikke så mye rettigheter.
I følge Olstad, var det jamfør sjøfartslov av 1893. Sitat: 36-37 Vår skjebne vår I Vår Hånd. Det var forhyring med undertegning av hyrekontrakt og mønstring, som innebar å vise frem nødvendige dokumenter. Å unnlate å møte frem når skuta gikk, var en forbrytelse som kunne gi strenge straffer. Det var også rømming i fremmede havner. Kontrakten kunne følge loven av 1883 gjelde for inntil to år. Sitat slutt.
Olstad skriver at sjøfarten var en stor næring på slutten av 1800 tallet, da var det det seilskip som gikk over til damp. I følge Kystnorge.no var det store forandringer innen sjøfart fra 1820-1830 gikk flere rederier fra seil til damp. Og det ble store omveltninger i hele sjøfartsnæringen. Kilde: https://www.kyst-norge.no/?k=2909&id=13787&aid=6411 den norske sjøfarten har vært i forandring opp gjennom tidene, det har vært kriger, store forandringer og omveltninger. Rederiene har hatt store fortjenester og store tap.
I 1880 årene ble det forandringer i sjøfarten, da ble det større konkurranse med utalandske rederier, og dampskipene kom for fullt innen sjøfarten, seilskutene kunne ikke konkurrer med dampskipene. Dette ble også etterhvert slutten for at sjøfolk og andre hadde parter i båten. Når dampskipene gjorde sitt inntog, ble det større krav til kapital og investorer og aksjeselskap.
Det ble flere anløp av havner da skipene gikk fortere enn seilskipene, nye yrkesgrupper kom ombord på skipene. Nå gjorde fyrbøtere og maskinister sitt inntog på skipene.
Nå gikk skipsfarten over fra små rederier, men få båter, til rederier med mange båter.
(Olstad, side 39-40)
Dyr arbeidskraft har blitt erstattet med billigere arbeidskraft etterhvert som sjøfolkene i landet fikk flere rettigheter og bedre lønn. Og etterhvert begynte norske rederier å flagge til et utenlandsk flagg der sjøfolkene har færre rettigheter og dårligere lønn.
Olstad skriver at i På 20 tallet hadde verden akkurat gått gjennom 1 verdenskrig og en pandemi, første verdenskrig. Det ble store omveltninger i verdensøkonomien som førte til en økonomisk tilbakegang og et krakk i 1929.
Sjømannssang sjømannsforbundet 40 års dagen til forbundet.
Tar med en Norsk sjømannssang som er tilleggene norsk sjømannsforbund på 40 års dagen til forbundet. Kilde: Olstad, Finn. Vår skjebne i Vår hånd. Norsk sjømannsforbunds historie. Bind 1. Pax Forlag A/S, Oslo 2006. (side 1)
Sitat: Tusen år har norske sjømenn pløyet hav i sør og nord. Om vi kunne sagt et ord om et trelleliv ombord. Men i nye tider tar vi selv vår selv vår skjebne i vår hånd. Og i samlet fylking har vi sprengt de gamle slavebånd.
Ja vårt samhold gir oss seier. Alt sammen blir som ett. Da blir selv det tyngste lett, og vi får til slutt vår rett. For vårt forbund fører sikkert alle sjøfolk i konvoi. Vi har målet vårt i kikkert. Land i sikte-skip o hoi. Sitat slutt.
Norsk sjøfartshistorie fra dannelsen av det første sjømannsforbund for underordnete, som var landsdekkende. Det het Norsk sjømannsforbund av underordnede og ble dannet i 1908.
Det var ble også dannet et forbund tidligere som het Norges Nasjonale sjømannsforening dette ble dannet i Larvik i 1892.
I 1910 ble forbundet Norsk matros-fyrbøterforbund dannet, dette ble senere til sjømannsforbundet i 1933, (Olstad, Finn, 2006, s. 18-20.)
Sjømannsforbundet er knyttet til maktens korridorer innen norsk politikk da særlig arbeiderpartiet skriver Olstad. I 1920 årene ble det utkjempet harde kamper med norske sjøfolk og arbeiderbevegelsen på den ene siden og den borgerlige regjeringen og politi og militære styrker på den andre siden.
Hierarki
Til sjøs har det alltid vært et hierarki, Kapteinen bestemmer hva som er rett, en må følge det han sier. Olstad, s 31. Går en tilbake i tiden avskjediget Kapteinen og ansatte folk. Han kunne også sette folk i arrest. På båter i gamle dager var det også flere messer der sjøfolkene spiste maten sin. Det er fortsatt en rangordning til sjøs. I dag er det ofte slik at de forskjellige departementene har sine egen bord, maskinfolkene har sitt bord, det har matrosene og besetningen på broen også.
Går en tilbake til gamle dager i utenriksfart, var det mange norske sjøfolk som stakk av i utenlandske havner, mange av disse kom aldri tilbake til Norge. I følge arkiverket.no stakk ca. 40 000 sjøfolk av i løpet av 1871 til 1915. (kilde arkiverket.no) I 1870 årene var det ca. 60 000 norske sjøfolk skriver Olstad.
Både Arkiverket.no og Olstad skriver at det var mange sjøfolk som stakk av og begynte på utenlandske skip. På slutten av 1800 tallet hadde nordmenn i utenriksfart 2 års kontrakter. Hvis sjøfolkene stakk fra båten, kunne de blitt dømt til fengselsstraff.
(Olstad, side 37)
I følge Olstad, side 42. Organisering av sjøfolk på slutten av 1800 tallet
Dannelsen av fagforeninger til sjøs.
Fra 1840 ble det dannet ulike foreninger for offiserer og redere. Vanlig mannskap fikk ikke medlemskap I Bergen ble det dannet skipperforening i 1867. I 1889 kom Norsk skipsførerforening til verden Brooklyn. Etterhvert ble flere foreninger dannet; Bergens sjømannssmfunn i 1890, Havet sønner ble også stiftet i Bergen 1894. Og Stavanger Yngre sjømannsforening i 1892. I 1873 ble Bergen Maskinistforening stiftet.
Stuert Morten Karlsen stiftet Norges nasjonale sjømannsforening i Larvik, det var også flere sjøfolk som hadde vært medlemmer av utenlandske forbund til sjøs.
Dette var Furuseths amerikanske forbund og det engelske sjømannsforbund.
Magnus Andersen dannet det norske sjømannsforbund i 1907, flere av forbundene ble lagt ned etter en kort stund. (Kilde Olstad,2006)
I 1908 Ble Norsk sjømannsforbund av underordnede dannet i Bergen, Lo prøvde også å få sjømenn tilknyttet LO, Da det hadde blitt vedtatt en resolusjon på Skandinavisk kongress for arbeidere sammen år som det norske sjømannsforbund av å underordne ble dannet. Landsorganisasjonen prøvde å få sjøfolkene tilknyttet Arebidsmannsforbundet. Dette gikk uten problemer det ble konflikter om hvem som skulle lede sjøfolkene sin kamp. Det Bergens dannede sjømannsforbundet eller Landsorganisasjonen. Norges sjømannsforbund av underordnede ble en del av LO i November 1908. (Olstad, side 55-56)
Forbundet i Bergen, kom fra Bergen Matrosforbundet, som hadde, et år senere ble forbundet oppløst av LO, det var kun I Bergen det ble betalt kontingent. LO kritiserte sjømannsforbundet av underordnede, da utgiftene oversteg inntektene. Da forbundet hadde et medlemsblad og lønnede tilvalget både i Bergen og Trondheim.
Olstad skriver at problemet var også hvor forbundet skulle ha tilholdssted, i Oslo eller i Bergen? Det var heller ikke god dialog mellom matrosene og fyrbøterne. Opprinnelig ville de starte forbundet i Bergen, har forbund kun for matroser, de gikk ikke LO med på.
I 1910 gikk en forgrening av Kristiania sjømannsforening av underordnede ut og begynte å kalle seg Norsk Matros og fyrbøter Union, avdelingen i Bergen ble ekskluderte.
I 1911 var det mange forskjellige sjømannsforeninger dette var Matros og fyrbøter Unionen, Norsk Sjømannsforbund, Det Norske Maskinistforbund, Norsk Styrmannsforening, Kystlosenes Landsforbund, Kystruteskibenes Befalsforbund og Norsk Skibsførerforening.
Olstad skriver videre at en stund hadde sjømannsforbundet mest oppslutning, han skriver at det kommer av at forbudet har internasjonale forbindelser gjennom ITF, dent internasjonale transportarbeiderføederasjonen, det står ikke årstall her når LO ble medlem av denne organisasjonen (. LO ble dannet i1899)
I 1921 gikk sjømannsforbundets fyrbøter organiasjon inn i Matros og fyrbøter Unionen. I Bergen ble ikke matrosene og fyrbøterne tilsluttet Unionen før i 1915.
LO mente at sjøfolk var en særstilling i forhold til arbeidstakere på land, «de var et rike i seg selv» Sitat: Sitat side 58, Olstad. Det var også lover og regler sjøfolkene måtte følge.
I Håndboken for sjøfolk, kommer spørsmålet om streik opp. Det står videre i Håndboken at det er ikke så enkelt å streike om bord, Da skipet er et eget rike.
Riket er avhengig av mannskapet sitt. Det står videre at mannskapet må følge det som kapteinen befaler. Og den som ikke lyer, kan få strenge straffer.
En kan ikke streike så lett på grunn av dette.
I 1893 ble det ny sjøfartslov, fra slutten av 1800 til begynnelsen av 1900 tallet, kom flere lover til. Som Kostholdsreglementet, Lugar forskrift, sjødyktighetsloven og loven om skipskontroll.
Nye lover ble ikke godt mottatt av rederstanden, som ikke var enig i at dette ble innført. Som igjen førte til at norske sjøfolk, mønstret på båter i utlandet der de fikk, bedre lønns og arbeidsvilkår.
Unions Formann sendte brev til ITF i 19911, sjøfolkene må få høyrer hyrer, Hvis ikke de får bedre vilkårs blir det vanskelig å ha styr på sjøfolkene.
Forbundet var avhengig av politiske allianser og støtte fra rederstanden.
Olstad; side 59 og 60, 2006.
(Olstad, 2006)
EN Drøm blir virkelighet, slik startet det for Union I Oslo i 1908 når de fikk sitt første lokale i Skippergata I Oslo, det var magre år de to første årene. I 1915 flyttet forbundet til Grev Wedels Plass, etterhvert ble det til sjømennene sitt hus. Matros og fyrbøter union hadde store problemer de første årene. De første årene var det tidligere og arbeidsledige sjøfolk som drev forbundet frem til det ble sjømennene hus i 1915, veien frem der var lang og hard.
Olstad, side 62.
Forskjellige fagforeninger til sjøs
Tall fra boken Vår skjebne i vår hånd er at når Matros og fyrbøter Union ble dannet, kunne det være ca. 30 000 norske sjøfolk. Dette var både på innenriksfart og utenriksfart, mange av disse sjøfolkene var ikke organiserte.
Sjøfolkene som var organisert igjennom Union var hovedsakelig sjøfolk som hadde arbeidsplassen sin i kystfart og innariksfarten. På denne tiden var det egne fagforeninger for forpleining. Fiskerer og sjøfolk som reiste på hvalfangst var ikke organiserte. Sjøfolk som jobbet på seilskuter var ikke mange av som var organiserte i de ulike forbundene som var for sjøfolk. Først i 1918, fikk Matros og fyrbøter Union medlemmer som betalte fagforeningskontingent fra utenlandske havner, det var også i de store byene i landet vårt de hadde medlemmer.
Olstad skriver at Maskinistforbundet ble dannet i 1902, de var ikke et politisk forbund, maskinistforbundet var en motpol til Sosialistene. Maskinistene startet en streik i 1912, grunnlaget for streiken, var at Bergenske Dampskipsselskap og Nordenfjeldske dampskipsselskap brøt med gjeldene regler for skipsoffiserer, 1 maskinistene og 1 Styrmenn ikke skulle få spise måltidene sine lenger i Salongen med øverige offiserer om bord.
Maskinistene ville ha tariff, det fikk de etter streiken i 1912. Samme år ble Redernes Arbeidsgiverforening dannet, dette gav igjen grunnlaget for tariffer mellom arbeidsgiver og arbeidstaker organisasjonene.
Denne Streiken dannet grunnlaget for at flere forbund fikk tariffavtaler, Matros og fyrbøter Union fikk tariff senere det året. Disse hendelsene førte også til at det ble inngått tariffavtaler med Amerikalinjen som ikke hørte til under Redernes arbeidsgiverforening.
Olstad, side 72. Maskinistene truet med å ta ut trampfarten i Streik ved neste streik, (trampfart, det betyr at skipene ikke har et fast charter, blir leid inn etter etterspørsel, https://snl.no/trampfart)
Inntil nå var det var det båter på kysten der sjøfolkene var organisert og der de hadde tariffavtale. Det var bekymring innad i Rederiforbundet for at fagforeningene skulle få for sterk makt, da spesielt for maskinistforbundet. Frykten var at forbundet skulle trumfe gjennom sine krav i enkelte rederier.
Det var flere rederier som forsto at det var en fordel at en fikk tariffavtaler, da ble det lettere for rederiene å få tak i stabil arbeidskraft.
Rederiforbundet satt ned et utvalg til å forhandle med de underordnede forbundene for sjøfolk.
Det ble også tatt opp i rederiforbundet sin rederiforbundet generalmøte at, en ikke skulle nekte forbundene tariff. Olstad, side 74.
Midt opp i disse forhandlinger om tariffer og dannelser av fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner bryter første verdenskrig ut i 1914. Norge hadde mange skip som var ute under første verdenskrig, Og norske sjøfolk gjorde en innsats under krigen.
Det ble harde år i verden under krigen, det ble en global krise som førte til at det ble knapphet på varer og prisene gikk opp, folk hadde det vanskelig. Hyrene til sjøs steg, I følge Olstad steg prisene med 140 % og lønningene til sjøs steg med 200 %, Etter krigen tjente sjøfolk bra i forhold til det de gjorde på land.
Rederne hadde tjent masse penger under første verdenskrig, når rederiene tjente penger fikk også sjøfolkene bedre betalt.
I disse tider steg makten til norske sjøfolk, og sjøfolkene ble høyt verdsatt på grunn av jobben de hadde utført på vegne av Norge. 2000 Norske sjøfolk mistet livet under første verdenskrig.
Olstad, 2006. Side 76.
Etter krigen kunne Matros og fyrbøter Union lettere forhandle høyere lønn og forskjellige tillegg. Det var fortsatt motstand mot å forhandle med underordnede mannskap i flere rederier i 1915, i 1917 ble det en tariffavtale mellom Arbeidsgiverforeningen, denne avtalen kom i stand etter at riksmeklingenmannen og regjeringen hadde vært inne og forhandlet mellom partene. I 1919 kom rederiforbundet og Arbeidsgiverforeningen til enighet med forbundene til sjøs, dette ble gjort for at ikke hyrene til sjøs skulle gå opp. Og at det ble en avtale som alle partene var fornøyd med, og at lønnskampen ikke skulle trekkes frem.
Norges skipsførerforbund og Norges styrmannsforening lønnsavtaler og den første tariffen for trampfarten. I 1915 fikk lederevne for Unionen problemer, da tariffavtalene de hadde laget og var bundet av. Førte til misfornøyde medlemmer da sjøfolkene ikke gikk opp i lønn. Men var bundet av avtaler de ikke var fornøyd på dette var fra den norske Amerikalinje, der sjøfolk kritiserte ledelsen i Unionen og LO ble også kritisert at de var for passive. Sjøfolkene som var misfornøyd ville ha streik, da lønnsstigningen stoppet opp.
Forbudet Jern og Metall hjalp til å organisere handlinger under en fane om fellesaksjoner, sjømannsforbundene la også til rette for at sjøfolkene kunne. Sitat: Olstad, 2006. Side 79. Mønstre på tariffen. Det vil si å fastsette vilkår som medlemmene hver for seg skulle kreve. Sitat slutt.
Forbundene til sjøs hadde ikke avtaler med alle rederier, da forhandlet de frem avtaler individuelt med rederiene.
I 1917 ble det presisert et organisasjonsblad, at medlemmene ikke kunne gå til streik for Dyrtid, dyrtid betyr at en tidsperiode med økte priser på varer. Kilde, store norske leksikon.
Arbeidsledighetskassen
I 1918 så arbeidsledighetskassen dagens lys, Matros og fyrbøter union kunne lovlig gi økonomisk støtte til sjøfolk som nektet å mønster på båter, der de hadde dårligere betingelser enn fastsatte gjennom de som forbundet hadde forhandlet frem. I 1919 kom det lover som gjaldt arbeidstid og bemanning, da fikk minstebemanning etter hvilken båt og hvilken fart, dette førte til økt sikkerhet og at en fikk justering av arbeidspresset ombord på båtene.
Kilde: Fra Zachariassen, Aksel. Trellekår til menn, Norsk sjømannsforbund gjennom 40 år. 1950 Zachariassen skriver at Norske rederier tjente store summer under første verdenskrig, rederiene fikk gunstige forsikringer, rederne fikk betalt 729kr pr tapt brutto tonn, etter Tonnasjeavtale med staten. Dette var beløpet rederiene fikk utbetalt i forsikringspenger etter skip som var senket under 1 verdens krig (1914-1918). Norske rederier hadde en inntjening under krigen på 1,7 milliarder kr, import overskuddet til Norge, var i samme tidsrom på 1,9 milliarder kr. De store fortjenestene under 1 verdenskrig, førte til at det mange mennesker investerte i aksjer innen sjøfart.
Da det var et stadig stigende marked der folk tjente masse penger fra 1915-1920, i løpet av 1921, snudde markedet og aksjeverdiene falt dramatisk. Omveltningene i aksjemarkedet førte til en nedgang som dro meg seg, banker, selskaper og industri som hadde tjent masse penger under oppgangen til norsk sjøfart under krigen. Kilde Zachariassen. Side 292-293
I 1915 begynte krigsforsikringen å gjelde for mannskap også, ikke bare skip. Pårørende fikk 5000 kr i erstatning hvis sjømannen ble drept på havet. I 1916 fikk at mannskapet ombord på båtene fikk betalt for klær og eiendeler ved forlis, i 1917 var erstatningen for eiendeler på 1000 kr til skipets kaptein, styrmannen fikk betalt 600 kr og resten av mannskapet fikk betalt 400 kr. Hvis sjømannen ble drept gikk erstatningen til pårørende.
Zachariassen,1950 side 297.
Sjøfartshistorie.com 